Mark Dions installasjon i utstillingen «WeltWissen – World Knowledge», Berlin, 2010. Veggen i atriet i MartinGropiusBau rommet 104 ulike gjenstander som kunne beskues med "snakkende" teleskop. Foto: © Roman März.
Samtidskunst blir ofte forbundet med «det nye» og begrep som avantgarde. Dette gjelder ikke minst i modernismens epoke da kontrasten mellom nytenkende kunst og et tradisjonsbundet samfunn var stor. Men nå har forbrukersamfunnet overtatt kulten av «det nye», og denne visjonen har ikke lenger samme kraft for kunsten. I en post-postmoderne tid vil nesten alt kunne framstå som aktuelt og samtidig, og fokuset på samtid erstattes av diskusjoner om hvordan samfunn og mennesker relaterer seg til hverandre.
•
Kunsthistorikeren Mark Godfrey skriver i sitt essay «The Artist as Historian» at mens historisk representasjon var den seriøse kunstens fremste oppgave på 1800-tallet, hadde den inntil nylig en helt perifer plass i samtidskunsten. Siden 60-tallet har det likevel vært gjort forsøk på nytenkning av tradisjonen knyttet til historisk maleri, som On Kawaras serie Today (1966 -) og Gerhard Richters October 18, 1977 (1988). Og fra og med 80-tallet har historisk research og representasjon stadig blitt viktigere for kunstneres praksis, eksempelvis hos Thomas Hirschhorn, Sam Durant, Tacita Dean og Laura Horelli.
••
Historie kommer fra det greske historía (στορία) som betyr forespørsel eller kunnskap vunnet gjennom undersøkelser. Men interessant nok kan ordet historie på de fleste germanske og romanske språk også bety fortelling. Ifølge Aristoteles er historikerens oppgave å fastsette historien om hva som har skjedd, mens kunstnerens oppgave er å bygge kunnskap gjennom å formidle historier om hva som kunne ha skjedd. En kan argumentere for en slik arbeidsdeling, men som entydig ideal er den tvilsom. Dagens historikere ser ikke på historien som én historie, men som et mangfold av historier. I tillegg til kildekritikk betraktes fantasi og innlevelse som viktig for å komme fram til historisk kunnskap. Samtidig er det sentralt for mange kunstnere å undersøke det som blir betraktet som faktisk historie.
•••
Mange kunstnere benytter arkiver og historie som kilder og materialer for sine prosjekter. De utforsker offisiell historie, alternative historier og løsrevne historiske rester. Hva er kun- stens rolle her? Har den sin verdi som bearbeiding av fremtids- frykt og nostalgi? Er det en fruktbar strategi for kunsten å følge i renessansens fotspor og søke å skape visjoner for fremtiden gjennom å se bakover? Og kan kunstens graving i fortida fungere som en effektiv måte å sette dagsorden for viktige menneskelige problemstillinger?
••••
Dette femte nummeret av Kunstjournalen B-post undersøker hvordan kunstneres utforskning av historie og arkiver kan fungere som en måte å aktualisere samfunnspørsmål på. For å nærme oss problematikken kombineres kunstprosjekter av Victor Lind, Heidi Nikolaisen, Guttorm Guttormsgaard, Vilde Salhus Røed, Camilla Haukedal og Anthony Tessier; diskusjon og presentasjon av kunstnerne og kuratorene Guttorm Guttormsgaard, Hans Haacke, Lene Berg, Bruno Latour, Ketil Nergaard, Wendelien Van Oldenborgh, Sarah Vanagt og Will Bradley, samt teoretikerne Hans-Georg Gadamer og Michel Foucault; og tekster av Aage Langhelle, Gerd Elise Mørland, Knut Ove Eliassen, Arve Rød, Anke Bangma, Rune Nydal, Dieter Roelstraete, Lene Berg, Kristin Sampson, Vibeke Tellmann og Annette Kierulf.
God lesning!
Kunstjournalen B-post nr. 1_10/11: Fortida nå!
