Personlige verktøy
Du er her: Forside

Kunstjournalen B-post

Tidsskrift med årlige utgaver om og med samtidig kunst. (2006 - 2015)

Faglig forum og gravøl

Hordaland kunstsenter, lørdag 25. november kl 16

Kunstjournalen B-post har kommet med siste utgave, men før redaksjonen legges ned ønsker vi alle velkommen til faglig forum og fest. Vi har invitert Marit Flåtter, Audun Lindholm, Åse Løvgren og Lasse Årikstad til å lese de åtte numrene som kom ut, reflektere over hva de fant der - og mer generelt om forholdet mellom tidskrift og samtidskunst.

Redaksjonens ambisjon for Kunstjournalen B-post var at innholdet skulle ha en så høy kvalitet at bladet kunne få varig verdi som referanse. Forumet den 25. november vil være en evaluering av hvorvidt Kunstjournalen B-post lyktes - om det er noe av innholdet i de åtte utgavene som fortsatt er relevant. Samtidig ønsker vi å løfte blikket og drøfte hva tidskriftspublikasjoners rolle er og kan være i forhold til kunstfeltet.

I panelet: Marit Flåtter, Audun Lindholm, Åse Løvgren og Lasse Årikstad. Moderator: Sissel Lillebostad

Programmet starter kl 16.30. Etter forumet blir det suppe og snacks servert av TASC Studio Kitchen! Registrer om du kommer på https://www.facebook.com/events/336732310101848/

Velkommen!

Forumet er støttet av Norsk kulturråd og Bergen kommune

---

Abstrakter til det Faglige forumet:


MARIT KRISTINE FLÅTTER: Fra B-post til Kunztvlogg

Da den bergensbaserte videologgen Kunzt hadde eksistert i knappe seks måneder ble dette markert i sosiale medier; hele førti av dens produksjoner kunne, som visuelt flimmer, beskues sammenhengende i løpet av et enkelt minutt. Mens Kunstjournalen B-post fra samme by, leder allerede i sin tittel tankene hen til den nøysomme tidsbruken en forsendelse har; som "B-post". Når tidsskriftet først er en i hende vet man at det både er tidkrevende å lage det og at det vil okkupere tid å lese gjennom det.

Knut Ove Eliassen gir i Fortida nå! (B-post, 2010/11) innblikk i hvordan den digitale teknologien endrer organiseringen av kunnskap og annen informasjon. Internettet har de siste tjue årene påvirket bruksmønstre, hierarki og maktstrukturer samt forutsetningene for ulike produksjons- og distribusjonsvilkår. Som en konsekvens skjer det også en justering av oppfatningen av tid og rom. Kanskje er det nettopp betegnende for situasjonen som mange kunnskapsprodusenter erfarer nå, at når et tidsskrift som B-post velger å avvikle så skjer det i en periode hvor en aktør som Kunzt forsøker å få innpass.

Vi vet at det radikale skiftet skaper tilpasningsvansker for lengre fagtekster og kunstjournalistikken slik vi har vært vant til den. Så hvordan svarer aktører i feltet selv på dette? Og finnes det måter å anvende teknologien, teknikken og (nye) medier på som ikke kun går på bekostning av det langsomme ordskiftet?

---

AUDUN LINDHOLM: Endringsagenter innenfra?

Kunstjournalen B-posts første utgave (1_06) har tematittelen «Kunstens roller i offentligheten», og den siste utgaven (1_15) dreier seg om «Kamp & konsensus – kunst og offentlige rom». Årgangene rammes altså inn av to utgaver der størrelsen «kunst» blir behandlet som et sett mulige handlinger innenfor et demokratisk-institusjonelt rammeverk. Kun én utgave – «Feed Your Darlings» – dreier seg om å hengi seg til det kritisk uoversettbare, til noe subjektivt og umiddelbart, til «følelser som antyder mangel på distanse og analyse – og dermed en manglende kritisk posisjon», som det heter. I siste utgave siterer kunstkritiker Erlend Hammer litteraturviter Kristoffer Jul-Larsen på et utsagn om at «kritikken [er] der kunsten blir kultur».

Alt dette gjør det nærliggende å spørre hva slags institusjon B-post selv er. Tidsskriftet er en kanal for kritikk, og som sådan har det også en konstruktiv rolle, som del av en koordinert offensiv for å styrke kunstoffentligheten i Bergen. Dette kommer til uttrykk på en rekke vis, fra hvem som bidrar og hvor i sine kunstneriske eller kritiske løpebaner disse befinner seg, til hvordan tidsskriftets selvforståelse ligger tett opp til rollen som foreskrives for å kunne støttes innen ordningen «Teoriutvikling – tilskudd til kunstfaglig litteratur» i Bergen kommunes nylig avsluttede 10-årige kunstplan.

Grethe Melby bruker i sitt bidrag til debututgaven, et essay om kunsten i offentligheten, uttrykket «endringsagenter innenfra» om et prosjekt av Geir Tore Holm og Søssa Jørgensen, og skriver: «[D]et som kjennetegner denne typen politisk kunst er at den søker å arbeide med, og ikke mot de allerede etablerte organisasjoner.» Kan man si at en slik selvforståelse også synes å ha vært et utgangspunkt for B-post? Innlegget vil spore ulike institusjonelle forståelser av kunsten i tidsskriftet.

---

ÅSE LØVGREN: Offentligheten er sjelen

Her om dagen var jeg i samtale med en som arbeider på Nasjonalbiblioteket, med tidsskrifter og aviser fra 1700-tallet. Dette er en periode som er interessant fordi den regnes som den spede begynnelse til en bred offentlighet, som slo ut i full blomst utpå 1800-tallet og har vart fram til i dag. Dette arbeidet var en øyeåpner for henne, for denne tida var virkelig et rent Texas, uten etablerte regler eller tradisjoner. Det var en tid da man fant opp offentligheten: hvordan tidsskrifter skulle fungere, hvordan man skulle forholde seg til sannhet og fiksjon, og hvordan en skulle skille mellom det å være privatperson og offentlig person. Så offentligheten slik vi kjenner den, er en svært ny oppfinnelse.

På mange måter kan vi se vår nye digitale offentlighet som en lignende brytningstid, der regler må etableres i et ukjent terreng. Vi stiller igjen de samme spørsmålene: Hva er skillet mellom privat og offentlig? Hvordan skal man forholde seg til sannhet og fiksjon? Og hva skal avisers og tidsskrifters rolle være i denne nye tida?

I hver ende av B-post sitt livsløp, tar tidsskriftet for seg en diskusjon om det offentlige rom og kunstens rolle i denne. At Kunstjournalen både begynner og ender med denne diskusjonen er nok ikke tilfeldig. Likevel har trolig mye skjedd mellom de to utgavene, med tanke på disse spørsmålene. I mitt bidrag vil jeg se på hva som skiller de to utgavene fra hverandre og hvilke skifter i offentligheten man kan ane mellom dem. I tillegg vil jeg se litt på hvordan offentligheten alltid har vært i forandring, noe som ikke er unikt for vår tid: En bredt anlagt skrivende og lesende offentlighet er heller unntaket enn regelen i historien.

---

LASSE ÅRIKSTAD: Et slags kjærlighets brev til tiden da magasiner, fanziner og publikasjoner var det internett er i dag, og andre digresjoner

Jeg har alltid elsket å lese magasiner og printede publikasjoner. Fra jeg var en liten fyr på 8 år som spilte fotball, leste jeg Boing-bladene rygg til rygg, om og om og om igjen, non stop. Fotball var det livet mitt handlet om, helt til første gangen jeg og noen kompiser fant noen solfalmede pornoblader i skogen. Da begynte en ubevisst bevisstgjøringsprosess som handlet om det å bli sin egen person, hvor også puberteten tok over sjelelivet i full effekt, og livet ble aldri det samme igjen.

Da jeg var 12 år og akkurat hadde begynt å skate, overhørte jeg noen eldre skatere si at de solgte skatebladet Thrasher Magazine på Narvesen på rutebilstasjonen i Kristiansand. Jeg husker det var en lørdag formiddag i april. I det øyeblikket jeg kom inn i kiosken, fikk jeg følelsen av at hver hobby og subkultur hadde sine egne forum i magasinene som var på display. Det var ikke så enkelt som det er i dag: kidsa kan ligge i senga si og få servert info om alt de vil, uten å ta på seg buksene engang. Før måtte du aktivt oppsøke og kultivere dine egne interesser. Jeg kjøpte to blader for ukelønna mi, den gangen på Narvesen. Thrasher og Big Brother Magazine. Jeg dro fram en ordbok for å forstå engelsken og all slangen som ble brukt, deretter lå jeg resten av helgen og leste alle artiklene flere ganger, før jeg på mandagen rev ut alle sidene av bladet og tapetserte veggene på rommet mitt med bildene. Tror fortsatt at jeg lærte mer engelsk på den ene helgen enn jeg gjorde gjennom flere års skolegang.

Magasiner har indirekte formet mine interesser og valg i livet. Gjennom en lang reise har jeg blitt eksponert for fantastiske fotografier, som gjorde at jeg fra veldig tidlig av ville bli fotograf, og senere gjennom illustrasjoner, tegninger og gjengivelser av malerier ville bli kunstner. Magasinenes innhold påvirket meg faktisk mer enn det å se på kunst i museer eller gallerier gjorde (da jeg vokste opp i Kristiansand på 90-tallet var det ikke en overflod av kulturelle og visuelle inntrykk akkurat). Jeg leste om store forfattere, musikere og kunstnere jeg så opp til, leste om deres arbeidsmetoder og teknikker, mens jeg drømte om den store verden og om å en dag flytte fra hjembyen min.

Jeg vil blant annet diskutere B-post med utgangspunkt i denne typen relasjon til magasinet, og se på magasinet som informasjon i fysisk form, som anvendbar, personlig eiendel, magasinet som formativt og ikke minst magasinet som identitetsmarkør. Hvordan skiller opplevelsen å lese et blad seg fra å konsumere informasjon på nettet? Og hva er B-posts kvaliteter og potensiale som printet publikasjon?

 

---

Kamp & konsensus - kunst og offentlig rom

Omslag 2015

Den siste utgaven av B-post kom i 2015 og vendte tilbake til noen av de samme spørsmålene som var oppe i den aller første utgaven; kunst i offentlig rom.

Offentlige rom er et resultat av kjøpslåing mellom kommersielle og politiske manifestasjoner, iblandet et folkeliv på godt og ondt. Når går kompromisser ut over kunstverks integritet og kraft til å være en aktiv deltaker i offentligheten? Hva skjer når kunstverk bryter med de forventningene det offentlige har til utforming og innhold?

Bidragsytere: Anne Szefer Karlsen, Erlend Hammer, Hilde Skjeggestad, Trond Hugo Haugen, Merete Røstad, Hilde Hauan Johnsen, Gudrun Molden og Dag Wiersholm. I tillegg bidrar Barnie Page, Leander Djønne, Ridder, Katrine Meisfjord og Gitte Sætre med kunstneriske prosjekt og refleksjoner. Redaktører: Sissel Lillebostad og Trond Hugo Haugen.

--

Assembly, Momentum, LIAF

Tarkawian i 2013-utgaven

2013-utgaven var i sin helhet egnet til en kritisk gjennomgang av de tre biennalene som det året ble gjennomført i Norge.

Bidragsytere: Bassam El Baroni • Jan Christensen • Stephan Dillemuth Power Ekroth • Erlend Hammer • Bjørn-Kowalski Hansen • Evelyn Holm • Natalie Hope O’Donnell • David Horvitz • Anne Szefer Karlsen • Adam Kleinman • Sissel Lillebostad • Arne Skaug Olsen • Beate Petersen • Mariusz Tarkawian

--

Lyd

Listening _Piece_opt.jpgKunstjournalen B-Post 2012 handler om kunst som tar i bruk LYD i en eller annen form.

Bidragsytere: Anne Marthe Dyvi, Espen Sommer Eide, Mahlet Ogbe Habte, Carl Michael von Hausswolff, Brandon LaBelle, Jørgen Larsson, Sissel Lillebostad, Trond Lossius, Nicholas Møllerhaug, Anne Hilde Neset, María Andueza Olmedo, Finnbogi Petursson, Carsten Seiffarth, Karen Skog, Roar Sletteland, Maia Urstad og Jana Winderen.

--

Fortida nå!

Mark Dion

2010/2011-utgaven undersøkte hvordan kunstneres utforskning av historie, arkiver og "utdatert" materiale kan fungere som en måte å undersøke og aktualisere samfunnspørsmål. Bladet inneholder:

Feed Your Darlings

Eva Kun2009-utgaven tok utgangspunkt i imperativet «Feed your darlings», som en omskrivning av «Kill your darlings». Tekster og kunstprosjekter av: Maria Rosa Andreotti • Micol Assaël • Doris Bloom • Matthew Brannon • Erling Moestue Bugge • Espen Sommer Eide • Matias Faldbakken • Jannecke Heien • Stephen Hobbs • Kurt Johannessen • Torill Johannessen • Annette Kierulf • Thomas Kilpper • Eva Kun • Sissel Lillebostad • Marcus Neustetter • Kjetil Røed • Stein-Gunnar Sommerset • Bjørg Taranger • Tora Visnes

Alle artiklene er tilgjengelig for nedlastning.

2008-utgaven undersøker hvorvidt samtidskunsten har tatt på seg som en oppgave å skape forestillinger om det umulige gjort mulig. Gjennom 17 ulike bidrag undersøkes det hvorvidt kunst artikulerer seg i spennet mellom det visjonære som utopi og det visjonære som dystopi.

Over 80 sider presenterer redaktørene Sissel Lillebostad og Arne Rygg: Adriana Alves, Peter Fend, Tone Hansen, Helen & Hard, Susanne Jaschko, Vibeke Jensen, Annette Kierulf, Reinhard Kropf, Sissel Lillebostad, Jørgen Lund, Sarat Maharaj,  Paolo Manfredi, Samir M'kadmi, Thomas Pihl, Pikene på broen, Raqs Media Collective, Beathe C. Rønning,  Sveinung Unneland, Magne Vangsnes og Ole Mads Sirks Vevle.

Last ned nettutgave av Kunstjournalen B-post 2008.

2007-utgaven tematiserte kunsten på 00-tallet. Fokus er på kunstbransjen og 00-tallets ulike kunstpraksiser. Blant temaene som berøres er næringslivets innflytelse, biennaleboomen, nettkunst, lydkunst, fanziner og situasjonisme. Bidragsytere er bl.a. Mikkel Bolt, Christoph Cox, Power Ekroth, Jan Freuchen, Ane Hjort Guttu, Erland Hammer, Sex Tags og Chin-tao Wu.
Les mer her - eller last ned nettversjon av 2007-utgaven.

 

2006-utgaven tok for seg kunstens roller i offentligheten. Bidragsytere er bl.a. Marianne Heier, Lars Ramberg, Rakett, Tore Vagn Lid, Terje Nicolaisen, Elisabeth Byre, Ketil Nergaard og Trude Iversen. Les nettversjon av 2006-utgaven av Kunstjournalen B-post her.

Kontakt, abonnement og bestilling

kunstjournalen (a) kunstjournalen.no

Side-alternativer